Seiltur til Trollfjorden med Jenufa.


Vi laster Jenufa for tur, vi skal seile 140 nautiske mil.


Vi seiler gjennom en trolsk natur.


Våga kallen, mulig at han er et troll som er blitt til stein.


Klar for innsig i Trollfjorden.


Vi blir ønsket velkommen av fiskerkona.


En Svensk mann har bygd seg hus, i en gammel olje tanke.


Lokale troll. Alle innbyggerne kler seg ut som troll denne helgen.


Jenufa ligger fint ved kai.


Marthe fisker framme på baugen, hun fikk flere store torsker.


Bjørg tar Buster på land, for å gå en tur.


Det er kommet ei troll kjæring om bord i Jenufa, hun tuller med Marthe.


Det er blitt kveld, Marthe pusser tennene for å gå til ro.


Det er blitt kveld og vi går til ro. Her kan det spøke i natt, hvis man er disponert. Legenden går tilbake til en ung mann som druknet på fiske i 1899. Forliset skjedde øst for Risvær, som var et fiskevær i gamle dager. Hver gang han viste seg, hadde han samme rute. Han kom opp av havet på sørsiden, iført olje hyre og sydvest og gikk opp på Gapskjæret, der spøkelset løste seg opp til intet og ble borte. Den siste som har sett spøkelset, var en fiskebåt som kom om natten. Da var ikke sydvesten på han, fordi hodet var borte.


Marthe er kommet seg i skipskøya, nå er det bare og få sove.
 


Jeg er oppe i rorhuset og henter meg en kopp kaffe. Det er begynt og blåse, jeg hører vinden suse i riggen og vindgeneratoren uler.


Det er morgen, vi er klar for avgang.


Vi stimer mot Svællingan, En trang skipslei med mange brått. Jeg skal dykke på noen vrak og finne meg et gammelt stokkanker, til Jenufa.


Vi treffer på en brugde i Molldøra.


Brugda er den nest største fisken i verden, den kan bli 8 meter lang.


Jeg stikker ned på et vrak, det ligger en liten båt litt lenger nedenfor. Den er gammel og har sikkert et lite stokkanker.


Det er bra med steinbit i dette området.


Dette er skattejakt.


Vi har funnet et fint anker, tatt ankret i lettbåten og vi seiler hjem.


Marthe leser Kaptein Sabeltann. Når vi seiler og det er bra vær har jeg luka til seilrommet oppe, så man kan gå frem å klatre opp. Jeg slipper trafikk langs rekka, hvis vi skulle få en ufrivillig jibb.


Bjørg koser seg med hekklingen.


Vi forer måkene med restene fra lunsjen.


Ikke bit meg.


Det er blitt kveld og vi er nesten hjemme.


Det er blitt en ny dag, jeg kan begynne å restaurere stokkankeret.


Det er hand smidd. Jeg sliper det ned og setter det inn med Ovatrol.


Jeg har sveist nye grev på ankeret, Jeg har fått et anker med en historie.


Stokkankret passet fint i baugen på Jenufa.


Det kunne ha hvert 10 kg yngre.

Till Startsidan